(Bedas dødssang)

af Beda Venerabilis

oversat af Sandved, Arthur O., til norsk, bokmål

Publikation:
Vers fra vest. Gammelengelske dikt i utvalg. Oversatt og med innledninger
Publikationens dele:
s.36 [s.5-8: forord; s.9: innhold; s.11-30: innledning (inkl. et lite utdrag i ovs. fra Beda); s.31-32: innledning til Cædmons hymne; s.33: tekst; s.34-35: innledning til Bedas dødssang; s.36: tekst; s.37-38: innledning til de elegiske dikt Ruinen, Vandringsmannen og Sjøfareren; s.38-40: innledning til Ruinen; s.41-42: tekst; s.43-46: innledning til Vandringsmannen; s.47-52: tekst; s.53-56: innledning til Sjøfareren; s.57-62: tekst; s.63-66: innledning til Drømmen om Kristi kors; s.67-71: tekst; s.72-76: innledning til Det tapte paradis; s.77-91: tekst; s.92-95: innledning til Judit; s.96-103: tekst; s.104-108: innledning til Slaget ved Maldon; s.109-116: tekst; s.117-120: innledning til Slaget ved Brunanburg; s.121-122: tekst; s.125-133: tillegg (s.125-126: innledning; s.127-133: dikt fra dem middelengelske periode fra 1100-1500, representert av Augustin, Charles d’Orléans og ukjente diktere)].
Serie:
Thorleif Dahls kulturbibliotek
Anvendt titel:
Bedas dødssang
ISBN:
82-03-15534-0

Sted:
Oslo
År:
1987
Forlag:
H. Aschehoug & Co.
Kildesprog:
engelsk
Præsentation:
Bedas dødssang finnes i et brev fra munken Cuthbert til en Cuthwine, der han forteller om Bedas siste dager og død. Om man kan feste lit til Cuthberts beretning, kan diktet dateres til året 735 som er bedas dødsår. Cuthbert sier ikke med ord at Beda var forfatteren, men det ikke usannsynlig. Beda skal ved siden av latin, også ha brukt gammelengelsk. Diktet består av 5 verselinjer.
Tekstgrundlag:
A. H. Smith, Three Northumbrian Poems, London 1933.
Tekstomfang:
komplett
rediger